For spesielt interesserte

Cinnober Teater/Ning: "Meir/Mera"

Av Maria Tryti Vennerød Musikk: Mansoor Hosseini i samarbeid med ensemblet Regi: Swante Aulis Löwenborg Utøvere: Lisa Dillan, Elisabeth Holmertz, Amund Sjølie Sveen, Tora Ferner Lange, Rasmus Jørgensen og Erik S Dæhlin Produsert av Göteborgs Dans & Teaterfestival og Black Box Teater Gjestespillet vises på Black Box Teater og presenteres i samarbeid med Ny Musikk og Ultimafestivalen

Spennende tekst i vanskelig tilgjengelig ekspresjonistisk musikalsk/teatralsk uttrykk

 

Det anerkjente svenske Cinnober Teater er opptatt av nye tekster, for det er «författaren, dramatikern som tar första steget mot förnyelsen inom scenkonsten». Cinnober har blant andre satt opp Werner Schwab, Thomas Bernhard, Sarah Kane og Elfriede Jelinek, og i 2006 gjestet gruppen Ultimafestivalen/Black Box Teater med sin musikkteaterversjon av Jon Fosses Suzannah.

   I år er de tilbake med en oppsetning av Maria Tryti Vennerøds Meir/Mera. Maria Tryti Vennerøds Frank vant den svensk-norske konkurransen i anledning hundreårsmarkeringen for Norges selvstendighet i 2005, men det er første gangen hun blir spilt utenfor Norges grenser. Meir er hennes scenedebut. Det ble oppført på Dramatikkfestivalen i 2002, og før det hadde Maria Tryti Vennerød selv satt opp stykket på det nå nedlagte kulturmøtestedet Volapük, men dette er første gangen Meir inngår i et teaters repertoar. Oppsetningen hadde premiere 23. august på samtidsfestivalen Göteborg Dans & Teaterfestival.

 Maria Tryti Vennerøds stykker tar gjerne utgangspunkt i en tilsynelatende realistisk situasjon, men hennes scenespråk er i slekt med både surrealistisk og absurd teater. Meir åpner med at de to venninnene Ida og Benedikte litt oppgira deklamerer Bjørneboes kjente «Om ungdommens råskap», mens de driver en risikolek der det gjelder å holde hodet lengst mulig under vann. Til slutt går det galt: Benedicte dør og Ida blir arrestert, mistenkt for å ha tatt livet av henne. En rekke absurde sekvenser skildrer hvordan hun blir avhørt av to politimenn, og etter hvert hisser to journalister opp stemningen. Sammen representerer de en voksenverden som vil presse Ida (for så vidt også avdøde Benedikte) inn i snevre veldefinerte kategorier der det ikke finnes plass for ungdommens fantasiverden. De fires konklusjon er tindrende logisk og klar: Dette er et lesbisk mord. Ida har myrdet Benedikte fordi hun avviste Idas erotiske tilnærmelser. Til slutt tilpasser Ida seg, hun tilstår, og i en drømmesekvens dreper hun Benedikte, nå med iskaldt overlegg.

  Denne gangen har teatret samarbeidet med det norske samtidsmusikkensemblet Ning, som på sin hjemmeside skriver at de «jobber med fysiske, teatrale og visuelle aspekter ved musikalsk framføring  … skaper musikkteater basert på komponert musikk så vel som på improvisasjon». På sin side ønsker Cinnober Teater å gi «bilden, rörelsen och musiken … stor plats», og det er nok forklaringen på at teksten spiller en underordnet rolle i deres tolkning av Meir . Mansoor Hosseinis musikk er blitt til i samarbeid med ensemblet, og består så vidt jeg skjønner i at aktørene framfører replikkene atonalt, spasmisk og synkopert – et symbolsk uttrykk for Benedictes opplevelse av å kveles? Det er ikke mulig å skjønne hva de sier, men iblant brytes rytmen, og en setning som artikuleres med stor presisjon, bringer handlingen videre. De fem aktørene spiller sine roller med stor fysisk presisjon i en stil som minner om pantomimen.

   Meir/Mera er en kunstnerisk gjennomført, iblant visuelt frapperende tolkning. Men jeg opplever dette scenespråket som så lukket og utilgjengelig at det langt fra å utvide forståelsen av Tryti Vennerøds tekst, snevrer den inn og fratar den sitt allmenne perspektiv. Min reaksjon kan skyldes manglende kompetanse om, og sans for, et nytt ekspresjonistisk musikalsk/teatralsk uttrykk, men med denne oppsetningen henvender Cinnober Teater seg nok først og fremst til spesielt interesserte.

Denne anmeldelsen sto i Klassekampen mandag 13. oktober

Publisert: 14.10.08 av IdaLou Larsen