Ja- hva ville Jesus ha gjort?

Sinsen Kulturhus, Antiteatret viser: «What would Jesus do?»

Utgangspunkt «Lars and the real girl», film i regi av Craig Gillespie (2007)
Regi: Caroline Johansen
Scenografi: Ida Skjefstad, Erik Iversen, Ida Uppstrøm Berg
Kostyme: Amalie Faye
Med blant andre: Even Torgan, Matthias Luppichini, Oda Schjøll, Kaja Aarseth Eide, Nils Bendik Kvissel

Nok en gang signerer Antiteateret en morsom og aktuell oppsetning

«Aldri å sette opp teater som ikke er relevant for samfunnet vi lever i». Det er ett av Antiteaterets hovedprinsipper. Teatrets tolvte forestilling, «What would Jesus do?», utvider dette samfunnsrelevans-prinsippet.

Dermed skiller den seg til viss grad fra de tre forestillingene deres jeg har sett siden 2015, selv om den også tar utgangspunkt i et tidligere kunstverk, denne gangen den amerikansk-kanadiske filmen «Lars and the real girl» fra 2007.
Filmen handler om en ung mann med atferdsproblemer: han har kjøpt en sex-dukke på nett, og presenterer henne for familien som kjæresten sin, en ung lam kvinnelig misjonær i rullestol. Broren og svigerinnen tror først han er blitt sinnssyk, men familielegen som også er psykiater, mener at den beste måten å få Lars frisk på, er å godta hans forhold til dukken. Av omsorg for Lars går til slutt alle i småbyen med på å behandle dukken Bianca som et levende menneske.
Om de gjør det av religiøse årsaker, eller bare av ren medmenneskelighet, sier Wikipedias handlingsreferat ikke noe om. Men i Antiteaterets versjon utspiller handlingen seg i en gudfryktig ungdomsmenighet på Sinsen der de unge mennene og kvinnene instinktivt nekter å godta at en dukke er kjæresten til Lars (Even Torgan). Først når menighetsleder Johannes (Nils Bendik Kvissel) både til seg selv og til sine medlemmer stiller spørsmålet «Hva ville Jesus ha gjort?», blir alle villige til å omgås Bianca som var hun et menneske. Deres vennlige velvilje, pluss hjelp fra psykiateren (Oda Schjøll) og fra broren Daniel (Mathias Luppichini) hjelper Lars tilbake til det normale.
Antiteateret har valgt å gi forestillingen en engelsk tittel – kanskje et ironisk pek til at engelsk snart er hovedspråket blant dagens unge. Men selv om handlingen er lagt til Norge, er det noe typisk amerikansk over miljøet: Det er for eksempel mer amerikansk enn norsk med egne gutte- og jentegrupper, og at guttegruppene har langt flere problemer å drøfte enn jentene!
Kirkens skepsis til seksualiteten som preger dagens ungdomskultur, er en hovedproblemstilling i stykket: her nekter for eksempel menighetsleder Johannes at han er avhengig av å ha sex med kona, og forklarer at når han ligger med henne, er det for å lage barn. Og Finn-Helge (Sondre Larsen) blir avvist når han foreslår at guttegruppen som møtes for å snakke om ømtålige temaer, skal diskutere nettporno.
Dette er definitivt aktuelle problemstillinger også i vår moderne kultur, men de er langt mindre konkrete enn de temaene jeg hittil har opplevd på Antiteatret. Even Torgan, som foruten å spille hovedrollen i stykket, ifølge Facebook også er «sjef, eier og driver for Antiteateret», forklarer at fordi målet er å sette opp samtidsteater som skildrer samfunnet, har det falt naturlig å ta opp temaer som «dop, rasisme, vold, mobbing og terrorisme». Men denne gangen har teatret villet  «prøve noe nytt. Med utgangspunkt i den oscarnominerte «Lars and the real girl» har vi flyttet inn i Guds hus (på godt og vondt) og temaet er kjærlighet».
Betyr det at teatret er i ferd med på endre kurs?  Det skal bli interessant å se. Sikkert er det iallfall at teatret holder fast på at det aldri skal «lage kjedelig teater».  «What would Jesus do» har en rekke underfundig vittige scener, for eksempel når unge David (Tarjei Sandvik Moe) tilstår at det hender at han tviler på at Gud finnes. Antiteateret slutter seg tydeligvis helhjertet til stykkets ukonvensjonelle, ultramoderne tolkning av kristen kjærlighet, men unner seg også en del ironiske spark til dagens kirke.
All ære til Caroline Johansen som ikke bare har hatt regien, men også fått ensemblet «til å improvisere frem alt av dialog». Som vanlig på Antiteatret er skuespillerne så overbevisende at man fullstendig glemmer at de «spiller teater». Med Even Torgans Lars i spissen framstår alle i ensemblet som levende, moderne mennesker vi like gjerne kunne truffet på i butikken – og det er et kompliment!

Antiteateret har valgt å videreføre en viktig tradisjon som både Molière og Holberg er glimrende representanter for, en tradisjon der teatret først og fremst ser det som sin oppgave av å speile og utlevere samfunnets svakheter belyst gjennom sære karakterer. Takk til Antiteateret som har påtatt seg denne viktige oppgaven.

Publisert: 06.12.16 av IdaLou Larsen

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!

Kommentarer (16):

IdaLou Larsen	22.12.16 22:13
Akkurat nå er tiden knapp, så det blir ikke før over nyttår jeg får skrevet til ham- men Sterri har det kanskje travelt han også! Fint om du gjør det fra ditt ståsted, så kan jeg gjøre det fra mitt! Jeg vil også ønske alle som leser denne hjemmesiden (liker det gammeldagse uttrykket bedre enn blog) en riktig GOD JUL og et GODT NYTTÅR - og takke dem for deres interesse. Og helt spesielt vil jeg sende deg, Viktor, de aller beste ønsker for julen 2016 og det nye året 2017. Uten deg hadde idalou.no ikke vært den samme!Du skaper livet den trenger! Tusen tusen takk!
Viktor	22.12.16 15:29
Men jeg kan selvsagt prøve å formulere et brev til Sterri selv også. Siden jeg kanskje ivrer mer for å få tilbake revyene enn hva du gjør? Samtidig vil jeg benytte anledningen til å ønske deg og alle andre teater-venner og lesere denne spalten: GOD JUL! og GODT NYTT TEATER-ÅR!
Viktor	20.12.16 15:10
Jeg tok beslutningen om å droppe "Min Kamp", blant annet, på grunn av det du skriver om de to menneskene du hadde snakket med som mente forestillingen passer best for de som har lest boka. Men jeg har også lest, et eller annet sted, at noen mener det motsatte, nemlig: at de som ikke har lest boka vil få et godt inntrykk av dette stoffet via scene-versjonen. Dog ser jeg mye teater og jeg har allerede skaffet meg en anseelig "bunke" med billetter til forestillinger i 2017. Må innrømme at det noen ganger kan være litt vanskelig å få med seg absolutt alt av byens teater-tilbud. Hva angår revyer, som ikke har vært spilt i hovedstaden på mange år, har disse vært et stort savn, både for meg og for mange andre mennesker. Jeg husker de flotte revyene til Einar Schanke, Alfred Næss og Dag Frøland. Jeg husker også noen revyer av Ole Paus,som ble spilt på Bryggeteateret, på Aker Brygge. Men det er jo først og fremst, Chat Noir, som er best kjent som revy-teater i Norge. Jeg var til stede på jubileums-forestillingen på Chat Noir i 2012, i anledning av at Chat Noir da fylte 100 år. Jeg oppfattet da at målsettingen var å videreføre "arven" til Chat Noir som et revy-teater. Men det har vi ikke sett så mye til foreløpig, synes jeg. Jeg kjenner mange mennesker som savner revyene. Hvis du har mulighet til å sende en e-post til Tom Sterri, sjefen på Chat Noir, og fortelle ham at revyene er sterkt savnet, og høre med ham om det er mulig å gjenoppta revy- tradisjonen på det ærverdige teateret, hadde det vært flott! Jeg synes Oslo har mistet en dimensjon og en tradisjon innenfor teater- verdenen, uten revyene. P.S. Da venter jeg å høre noen ord fra deg, hvis du får et svar på din henvendelse til Tom Sterri! Denne saken vil jeg prøve å følge opp.
IdaLou Larsen	20.12.16 08:52
Å takk for den siste kommentaren din! Er hekt enig med deg: virkelig på tide med en vittig samfunnskritisk revy. Men jeg kjenner ikke Tom Sterri, har aldri truffet ham. Men kan naturligvis prøve å finne ham og sende en epost! Tror du gjorde helt rett i å stå over "Min kamp" men du gikk glipp av sterke skuespillerprestasjoner!Er spent på hva du vil mene om "Songfuglen"!
Viktor	16.12.16 17:03
Kjære IdaLou! Kan du være snill å spørre Tom Sterri om han kan sette opp en "revy" på Chat Noir på et eller annet tidspunkt? Jeg spør, fordi jeg regner med at det vil være lettere for deg å få kontakt med ham, siden du er litt kjent i spaltene og innenfor teater-miljøet, enn det vil være for meg. Hvis du treffer ham, kunne du kanskje "folde dine hender" og spørre ham pent om det vil være mulig å få se en "revy" i hovedstaden snart? Chat Noir er jo i utgangspunktet et revy-teater. Og jeg vet at det er mange mennesker som savner "revyene" som ble spilt der for noen år tilbake. Jeg ser for meg at mange av dagens skuespillere vil kunne fungere ypperlig som revy-skuespillere. Jeg har lenge undret meg over at "revyene" har blitt borte. Hvorfor har det blitt slik?
Viktor	16.12.16 01:09
Det blir ingen "Min Kamp" på meg, IdaLou! Jeg har ikke lest boken, og har vært i tvil om dette var noe å se. Min beslutning ble derfor "å stå han over", som det nordnorske folk pleier å si. Det er mye annet som skjer i desember også, vet du. "Songfuglen" på Det Norske Teatret blir neste forestilling for meg nå. Den ser jeg senere i desember måned. Er spent på hva Peer Perez Øian har fått ut av dette stoffet!
IdaLou Larsen	15.12.16 22:57
Nå venter jeg spent på hva du synes om "Min kamp" Viktor!
Viktor	15.12.16 22:56
Takk for svar! Nå vet jeg hva jeg skal gjøre. Apropos vår diskusjon nedenfor om forestillinger på Edderkoppen og Chat Noir, om såkalt "populært teater" eller "show", om du vil, så har jeg nettopp kommet meg hjem fra Edderkoppen og Abba-forestillingen "Thank you for the music". Må innrømme at jeg ble en smule skuffet. Det var mange fine Abba-melodier som ble fremført. Artistene som fremførte sangene var flinke. Men jeg synes forestillingen ble litt for "steril". Det vil si: Den var på det nærmeste blottet for humor. Dessuten savnet jeg noen kulisser. Det ble litt "nakent" på scenen. Kun artistene som fremførte Abba-sanger og et band. Forestillingen manglet nok også en "story". I tillegg til musikken og alle sangene, savnet jeg litt historikk om Abba og de fire medlemmene av popgruppa. Riktig nok fikk publikum servert en historie om Inger Lise Rypdal, som ble invitert til Stockholm i den hensikt å bli et Abba-medlem. Jeg visste faktisk ikke at Inger Lise var så nære på å bli et Abba-medlem. Og hvis den historien er sann, var det interessant å få høre den fortalt av Inger Lise selv. Men bortsett fra den historien og litt "tørrprat" innimellom alle sangene, var det svært lite Abba-historikk som ble servert publikum i løpet av forestillingen. Altså: Det var en ok forestilling med mye bra sang og musikk. Men forestillingen har noen mangler, som beskrevet ovenfor. Når det gjelder Chat Noir, savner jeg de gode gamle revyene. Det er mye "stand-up" i dag. Men ingen revyer. Russe-revyene spilles jo fortsatt. Hvorfor setter dere ikke opp revyer på Chat Noir, Tom Sterri?
IdaLou Larsen	10.12.16 23:29
Den sa ikke meg noe særlig. To jeg har snakket med som har sett den og er begeistret for boka, mener den passer best for de som har lest "Min kamp". Jeg skrev ikke fordi jeg ikke hadde noe særlig å si. Rett og slett.
Viktor	09.12.16 19:42
Takk for et ærlig svar! Jeg har et spørsmål til deg vedrørende en annen forestilling, nemlig: "Min Kamp", som spilles noen få dager i desember på Centralteatret. Jeg vurderer å se forestillingen. Og må ta en kjapp beslutning siden den snart "tas av plakaten". Du nevnte i en kommentar tidligere at du hadde sett den. Men at du ikke skulle anmelde den. Jeg mener å huske deg nevne at det var gode skuespiller-prestasjoner. Men at du ikke likte forestillingen så veldig godt. Jeg har dessverre ikke lest boken ennå. Men jeg mener å huske å ha lest et eller annet sted at forestillingen vil passe spesielt godt for folk som ikke har lest boken. Er det riktig at forestillingen "Min Kamp" vil visualisere innholdet i boken "Min Kamp" i komprimert form? Jeg vil være svært takknemlig om du kan uttrykke noen meninger og betraktninger om denne forestillingen. Jeg ønsker rett og slett at du skal være "dønn ærlig", slik du pleier. Takk!
IdaLou Larsen	07.12.16 22:44
For det første fordi jeg aldri mottar noen invitasjon verken fra Chat Noir eller Edderkoppen! ! De regner kanskje ikke med at teateranmeldere er interessert?Men jeg skulle svært gjerne sett og skrevet om dem fordi jeg er opptatt av populært teater. Nettopp det populære er viktig for teatret så hvis de inviterer meg, så kommer jeg nok! Dersom tiden strekker til - det kan være slitsomt ikke å ha en eneste aften hjemme og ikke en eneste formiddag uten plikt til å skrive. Men jeg må også tilstå at i motsetning til Mona Levin, er ikke musikk et fagområde jeg virkelig behersker. Jeg vil legge til at jeg ikke så veldig ofte "tar meg tid" til å anmelde forestillinger på "perifere" teatre. Antiteateret er ett av de få som jeg nå med stor glede har fulgt i to år! Som sgt -blir jeg invitert så kommer jeg!
Viktor	07.12.16 14:44
Dette teateret har jeg knapt hørt om. Og det er derfor flott at, blant andre Idalou og Aftenposten, gjør oss, teatergjengere, oppmerksom på at det finnes teatere også utenom institusjons-teatrene, som setter opp severdige forestillinger. Mitt spørsmål er nå om Idalou, og evt. Aftenposten, kan legge ut litt informasjon på forhånd, før disse forestillingene skal spilles, siden forestillingene oftest kun blir spilt svært få ganger? Idalou har også tidligere lagt ut anmeldelser av forestillinger på sin hjemmeside, i regi av teatere som, i hvert fall for undertegnede, er ukjente innenfor teater- verdenen. Så lurer jeg på hvorfor Idalou konsekvent ikke anmelder forestillinger som spilles på teater-scener, som Edderkoppen og Chat Noir, slik, for eksempel, Aftenposten ofte gjør? Til orientering, skal jeg snart se Abba-forestillingen "Thank you for the music" på Edderkoppen. Så vidt jeg har kunnet registrere, er det kun Aftenposten v/Mona Levin som har anmeldt denne forestillingen av Oslo- avisene. Og det hadde vært flott om også noen andre av byens medier kunne anmelde slike oppsetninger! Til orientering, fikk "Thank you for the music" en svært god anmeldelse i Aftenposten. Folk jeg har snakket med, som har sett denne forestillingen, er også svært begeistret. Mitt spørsmål til Idalou er hvorfor hun ikke tar seg bryet med å anmelde forestillinger på overnevnte to teatere, som ofte også er svært folkelige, og således populære blant publikum, når hun åpenbart tar seg tid til å anmelde forestillinger som spilles på scener som, i hvert fall for undertegnede, oppleves som mer "perifere" enn mer kjente teatere som Chat Noir og Ederkoppen samt våre institusjons- teatere?
IdaLou Larsen	07.12.16 10:42
Men - det glemte jeg å si - så fint at Aftenposten anmeldte den! Antiteateret fortjener å bli sett!
IdaLou Larsen	07.12.16 00:28
Riktig morsomt å se hvor ulikt vi anmeldere opplever en forestilling! men du var likevel ikke fullt så negativ som jeg fryktet av det vesle innlegget ditt. Du tolker oppslutningen om Lars annerledes enn jeg gjør - også det er interessant! Uansett - tusen takk for tankevekkende respons!
Edel M. Lohne.	06.12.16 21:00
Navnet Jesus blekner aldri, tæres ei av tidens tann, navnet Jesus, det er evig, intet det utslette kan.......der er et prinsipp tror jeg; og kan ikke forandres...., men hvorfor da vold, terror, mobbing? Fysjameg....så vanskeligstilte vi mennesker er blitt. (Jeg våger å si dette, i ytringsfrihetens navn).
Per Christian Selmer-Anderssen	06.12.16 13:38
Vi anmeldere er - heldigvis ikke - alltid enige: http://www.aftenposten.no/kultur/Tett-pa-salmer-og-sexdukker- 610433b.html