Vakker teaterballade

Det Åpne Teater: "Gul Måne" av David Greig

Oversatt av Maria Ræder Regi og scenerom: Franzisca Aarflot Med Kim S. Falck-Jørgensen, Ipek D. Mehlum, Isabell Sterling og Rune Temte

I Franzisca Aarflots regi er «Gul Måne» blitt en gripende ballade om to skakkjørte tenåringers vei tilbake til en hard virkelighet.

Arkitekten fra 1996 er det eneste stykket av den skotske dramatikeren David Greig som hittil er blitt oppført i Norge. Ellen Horn hadde det på sitt repertoar allerede i 1997. I anledning Twist-festivalen har Det Åpne Teaters avtroppende teatersjef Franzisca Aarflot satt opp Gul Måne, David Greigs teaterballade fra 2006 om to tenåringer på ville veier.

    Ved et pussig sammentreff har Gul Måne med undertittelen Balladen om Lee og Leila mange likhetspunkter med Peter Brooks Sizwe Banzi er død som åpnet festivalen på Riksteatret. I begge står skuespillernes tolkning i sentrum, og i begge er scenerommet redusert til et minimum: Her lar bare Franzisca Aarflot stykkets to ungdommer nedtegne brokker av sin historie på de kalde hvite veggene

  Gul Måne er historien to skadeskutte tenåringer, Stag Lee som dyrker minnet om faren som stakk av da Lee var fem, og overlot ham til en depressiv, alkoholisert mor, og Tause Leila, en jente fra et solid borgerlig innvandrerhjem, som nevrotisk driver selvskading og dyrker ukeblad-kjendiser. En tragisk hendelse fører dem på flukt gjennom det skotske høylandet, der de blir kjent med en skogvokter som viser seg å være faren til Stag Lee, og som ender med delvis å påta seg ansvaret for sønnen. Uventet får balladen en lykkelig slutt: Langsomt, nesten umerkelig, forandrer de to unge seg, både fordi de blir nødt til å ta seg av hverandre, og fordi de opplever vennlighet fra en voksen verden. Til slutt våger de til og med å elske hverandre.

   David Greig har gitt sin mangslungne historie en krevende form: fortellerteater som alternerer med korte monologer. I Franzisca Aarflots regi er den poetiske moderne balladen på tyve vers blitt en intens og tett oppsetning med sterkt dramatisk driv. Til å spille rollen som Tause Leila har Franzisca Aarflot valgt Ipek D. Mehlum fra tegnspråkteatret Manu, og store deler av stykket tolkes på tegnspråk. Hos David Grieg bryter Leila til slutt ut av tausheten. Det skjer ikke her, men det svekker ikke fremstillingen, takket være Ipek D. Mehlums utrolige sceniske sjarm, hennes sterke tilstedeværelse, og hennes klare og tydelige kroppsspråk. Hun og Kim S. Falck-Jørgensen skaper troverdige og gripende skikkelser av de to ungdommene, og for Kim S. Falck-Jørgensen er den nyanserte og overbevisende tolkningen av Stag Lee intet mindre enn et kunstnerisk gjennombrudd.

  Isabell Sterling er glimrende som kvinnelig forteller, og som talerør for Tause Leilas tanker, men ikke like overbevisende i rollen som den selvskadende kjendisen Holly. Som forteller har Rune Temte et sterkt og levende scenisk nærvær, og går lekende lett fra å være morens hissige elsker til Lees kjødelige far som elsker tre svarte ting: «Den svarte skogen, Johnnie Walker Black Label og svart musikk».

   Franzisca Aarflots avskjedsforestilling på Det Åpne Teater er en gjennomført komposisjon.

Denne anmeldelsen sto ni "Klassekampen" mandag 3. november

 

Publisert: 04.11.08 av IdaLou Larsen

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!

Kommentarer (1):

lars	05.11.08 22:19
dette er det sterkeste teaterstykke jeg har sett på lang tid.