Black Box, Store Sal:
Regi: Stef Lernous
Skuespillere: Ragna Aurich, Joost Vandecasteele og Chiel van Berkel
Musikk: KRENG
Med Tourniquet fører belgiske Abattoir Fermé oss tilbake til kulturens mørke og forbudte dyp.
Scenen er beksvart men opplyses langsomt mens en skrapende lyd tiltar i styrke. Til slutt ser vi hele det mørke og gåtefulle rommet, der en muskuløs naken mann (Joost Vandecasteele)løper i sirkel mens han drar på en tung stang, en «tourniquet», det vil si en jordfestet stang som sperrer en vei. Det er som om et maleri fra barokken – Caravaggio? - brått er blitt levende, mens budskapet, menneskets hvileløse slit i livets tredemølle, bringer tankene hen på Dantes Helvete. I et gammelt rustent badekar helt framme til venstre på scenen smiler en skjelmsk naken fristerinne (Ragnar Aurich), mens en annen mann, også han uten klær (Chiel van Berkel), myndig betrakter scenen. Det er en tidløs bilde, en allegorisk framstilling av Herren, Slaven og Kvinnen, alle tre sminket som groteske klovner.
Langsomt, som et ledd i et eldgammelt ritual, kler de tre på seg, og umerkelig forandrer bildet seg. Fargene svart, hvitt og rødt maner fram en annen tid, en annen verden, Europa i mellomkrigstiden, en anstrengt lystig kabaret. Stangen er nå blitt til en bardisk, og den myndige herren til en oppmerksom kelner som mekanisk fyller mannen og kvinnens vinglass så snart de blir tomme. Eggende åler Kvinnen seg innpå mannen, han står imot fristelsen og faller snart døddrukken om. Brått blir bardisken dekket av Hitler-Tysklands flagg, og fylla overmanner også kvinnen. Mennene ifører seg hvite gummiforklær og røde gummihansker, iskaldt men effektivt svøper de kvinnen i en sekk og drukner henne i badekaret som den heks hun er.
Forestillingen varer cirka halvannen time, og i løpet av den tiden opplever jeg å bli ført tilbake til en fjern urtid. Bibelske byggverk voktes av truende, forhistoriske dyr, heksen gjenoppstår som engel, de tre skuespillerne forandrer seg til groteske Hieronymus Bosch-skikkelser, blasfemien er ofte nærliggende som når sperringen forvandles til et kors og Kvinnen blir den korsfestede Kristus, eller når selveste Satan i sluttscenens teatrale apoteose tar kvinnen i besittelse. Et hovedmotiv er djevleutdrivelsen, også utført på tv-skjermer av amerikanske prester, og Kvinnen som Mannens evige fristerinne, tresk, men samtidig barnlig og uten skyld. Men her er også illevarslende prestinner fra en glemt avgudsdyrkelse, blodige ritualer fra en svunnen tid, parodiske nattverdsscener - Tourniquet byr på stadig nye bilder som henvender seg til vårt ubevisste og utfordrer vår fantasi.
Visuelt er Tourniquet en fascinerende reise gjennom kunstens fremstilling av de mange mørke, forbudte og skjulte dypene i vår kultur, mens Krengs sterke lydbilde stadig utfyller og utdyper det vi ser. De tre skuespillerne uttaler ikke en replikk, de behersker et annet og krevende språk der kroppene deres alene, uten ordenes hjelp, forteller historier som skaper de mest fantastiske assosiasjoner hos tilskuerne.
Tourniquet er annerledes og originalt teater som stimulerer og bergtar både intellekt og følelser.
Denne anmeldelsen sto i Klassekampen mandag 17. november
