Det nye Norge?

Det Norske Teatret, Scene 3: «Tante Jane»

Av Tore Renberg
Regissør: Fridtjov Såheim
Scenograf og kostymedesignar: Ingrid Tønder
Med Marit Adeleide Andreassen, Pål Christian Eggen, Kristin Grue, Christian Ruud Kallum, Geir Kvarme, Nina Woxholtt

"Tante Jane" starter som en treffsikker og vittig satire over dagens Norge, men etter hvert mister Tore Renberg taket.

Tore Renberg er en av våre mest kjente og populære romanforfattere. Som dramatiker debuterte han i 2007 på Rogaland Teater med «Det tusende hjertet», en musikal for barn og ungdom. Siden har han skrevet flere stykker som alle er blitt oppført i hans hjemby Stavanger, og han hadde selv regien på «50 flotte år med Frode Kommedal», av teatret beskrevet som «et komisk drama – et møte med noen av innbyggerne i dagens Stavanger».
Alle hans stykker er hittil bare blitt spilt på Rogaland Teater, men i vår skal hans familiedrama «Indianeren» settes opp i Tyskland på Schleswig-Holsteinisches Landestheater, og i forrige uke hadde Det Norske Teater urpremiere på «Tante Jane», et aktuelt, men ikke helt vellykket forsøk på å skape et satirisk bilde av ulike sider ved dagens samfunn.
Det er midt på natta, men Jane (Marit Adeleide Andreassen) vandrer rastløst rundt i leiligheten før hun ringer bestevenninnen Sussi som er gravid i sjette måned (Kristin Grue), og ber henne komme innom. Samtidig bryter Janes nevø, narko-Frank (Christian Ruud Kallum) seg inn i leiligheten sammen med sin narko-kompis Jolle (Pål Christian Eggen), de skal robbe huset for penger, men har god samvittighet for, som Jolle sier, tanta «får alt igjen på forsikringa. Du kan sjå det sånn at du gjer bitcha ei teneste». Men når Sussi kommer, må de to gjemme seg bak sofaen, og derfra får de høre at i kvinnefrigjøringens og feminismens navn planlegger Jane å drepe mannen sin Håvard, når han snart kommer hjem fra «gutekvelden». Med ham lever hun «i eit fengsel», sier hun, og påberoper seg psykologen som har rådet henne til «å ta vare på seg sjølv». Men hun trenger hjelp fra Sussi – for «kvinner må halde saman» som de lovet hverandre da de var på ferie i Dubai.
Så kommer Håvard (Geir Kvarme) hjem, og med seg har han selveste søsteren til Jane (Nina Woxholtt). Dermed starter forviklingene, og Tore Renberg mister noe av grepet.

Styrken ved «Tante Jane» hittil har vært de avslørende, vittige og treffsikre dialogene, enten det dreier seg om de to narkomane kompisene, eller de to ganske dumme damene, en ondsinnet men morsom fremstilling av en skakkjørt feminisme. Med Marit Adeleide Andreassen i spissen som den viljesterke, men litt forvirrede tante Jane, skaper ensemblet morsomme og troverdige klisjé-karakterer av stykkets seks personer. Men når den dramatiske utviklingen fører til at det ene meningsløse mordet avløser det andre, makter dessverre Renberg verken å videreføre satiren eller å skrive en skikkelig farse.
I seg selv er urpremieren på et nytt norsk stykke en for sjelden, og derfor positiv begivenhet. Enda mer positivt er det at Tore Renberg velger å ta opp tidens tendenser i god gammeldags komedieform – så får man håpe at han går videre, og neste gang lykkes fra begynnelse til slutt.

 

"Tante Jane" hadde urpremiere 14. februar på Det Norske Teatrets Scene 3

Publisert: 22.03.19 av IdaLou Larsen

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!

Kommentarer (1):

Edel Margrethe Lohne	23.03.19 12:09
Grusomt, når dette som angår noe som har røtter i helt andre kulturer, tolkes på denne måten. Men dessverre så er den destruktive biten av dette, veldig virksom. Da lønner det seg kanskje og gjøre en komedie ut av det som er det forbudte og uhåndterlige aspekt av menneskelivet. Veldig høytidelig, dette, men dog så sant.