Jakten på Abulkasem
av Jonas Hassen Khemiri Oversatt av Andreas Østby Regi: Bjørn Sæter Scenografi: Per Olav Austdahl Med Issa Aouifia, Hilde Marie Farstad Bergersen, Enrique Drageseth, Hugo Mikal Skar
«Invasjon!» viser at Abulkasem er overalt. Nå også i Norge. For øyeblikket bare i Molde, men han sprer seg nok videre.
Svensk-tunisiske Jonas Hassen Khemiri vakte i 2003 stor oppmerksomhet med debutromanen Ett öga rött. I 2006 debuterte han som dramatiker på Stockholms Stadsteater med Invasjon!. Stykket vakte internasjonal oppmerksomhet, ble spilt i München i vår, og skal snart spilles i Frankrike og i Storbritannia. Til tross for at 2008 er norsk mangfoldsår har ingen av hovedstadens teatersjefer oppdaget den unge svenske dramatikeren, men Teatret Vårt var tidlig ute, Ifølge Romsdals Budstikke «det første utenfor Sverige som tegnet kontrakt om rettigheter til skuespillet».
Med henvisning til Invasjon! skriver teatersjef Carl Morten Amundsen i programmet at «teatret må ta tilbake komedien… en komedie som makter å få oss til å le av defektene i samfunnet … som gir oss muligheten til å se samfunnet og den verden vi lever i med nye øyne», med andre ord, den klassiske komedien. Men Jonas Hassen Khemiri viderefører den gamle sjangeren. Han bygger for eksempel ikke opp en formell intrige. Som han selv skriver, består «Invasjon!» av «fire monologiske deler… og tre mellomspill». Her er heller ingen «karakterer» i ordets klassiske betydning, de fire skuespillerne går i stedet stadig ut og inn av ulike roller. Bevisst blander Jonas Hassen Khemiri dagens moderne virkemidler med alt det som fremdeles gjør teatret enestående som kunstart, og samtidig føyer han seg inn i den uhøytidelige folkelige gjøglertradisjonen som engang hadde markedsplassen som arena.
Teppet går opp for en teatral kulisse med klassiske søyler der en adelsmann og hans datter framfører noen høyttravende replikker om sjørøveren Abulkasem, som er hentet fra Signora Luna, et glemt drama av Carl Jonas Love Almqvist. En typisk skoleforestilling med andre ord, og jeg ble lurt trillrundt da noen ungdommer på raden bak meg begynte å bråke og komme med sarkastiske tilrop. Men i løpet av få minutter var vi presist og treffsikkert tilbake i vår egen tid, og to munnrappe uttrykksfulle unge skuespillere kastet seg ut i en overdådig ordorgie i en helt spesiell ungdomssjargong, som det talende kroppsspråket deres likevel gjør det lett å forstå. De snakker om gårsdagens skoleteater, om røveren Abulkasem. Det velklingende navnet begeistrer dem, men for en av dem betyr navnet noe mer. Den første monologen er en vittig og litt patetisk fortelling om onkel Abulkasem, med kunstnernavnet Lance, som drømmer om å bli en stor stjerne, men jobber som skadedyrbekjemper i Beirut for å spare penger til å besøke familien i Norge hver jul.
Regissør Bjørn Sæter er en meget dyktig komedieregissør, hans oppsetning har rytme, fart og presisjon. Men så har han hatt også fire usedvanlige skuespillere. Hilde Marie Farstad Bergersen leker seg suverent gjennom flere vittige og vanvittige kvinneskikkelser mens svenske Isa Aouifia som allerede var med i teatrets Sigurd Slembe, imponerer her like meget som overdådig komisk onkel Lance, som rutinert programleder overfor forskerpanelet, og ikke minst som patetisk og naiv asylsøkende jordbærplukker. De to unge NISS-utdannede skuespillerne gjør en glimrende innsats: I sine to monologer har Enrique Drageseth et sterkt scenisk nærvær, et naturlig og overbevisende kroppsspråk, og en levende og uttrykksfull mimikk, mens Hugo Mikal Skar utmerker seg med ett energisk og fysisk presist spill.
Denne anmeldelsen sto i Klassekampen fredag 27. november
Publisert: 01.12.08 av IdaLou Larsen