To kvinner

Black Box, Lille Scene, "Endless Medication"

Buelens Paulina(Belgia) gjester med «Endless Medication» Av Marijs Boulogne og Manah Depauw Med Marijs Boulogne og Sara De Bosschere

To intelligente skuespiller står for en vittig og nærgående utlevering av kvinnenaturens dunkle sider.

Endless Medication var det første prosjektet til Kompaniet Buelens Paulina, som består av to unge belgiske scenekunstnerne, Manah Depauw og Marijs Boulogne. De stiftet sin egen gruppe, Buelens Paulina, og vakte blant annet også oppsikt med Hotel Zero Control og Good habits (towards the death).

Endless Medication hadde urpremiere i 2003, og har gjestet en rekke land og festivaler, i Norge i fjor Stamsundfestivalen, Trondheims Avant-Garden og BIT Teatergarasjen i Bergen.

Endless Medication er fortellingen om ungpiken Rosa, en tøff jente som ikke reagerer på smerte, og drømmer om å at hun skal bli fakir når hun blir stor. Men for mange jenter kan overgangen til å bli voksen være en smertefull og vanskelig prosess, og unge Rosa prøver å finne hjelp hos Gud. Det burde hun aldri ha gjort, for dermed slippes alle kvinnenaturens skjulte demoner løs på henne. Hun innbiller seg at Gud har besvangret henne, men ikke på vanlig måte. Hun er sikker på at fosteret har tatt bolig i tarmsystemet henne, ikke i livmoren. Deretter hører hun at Gud forteller henne at luft er den eneste føden som er ren nok til at hun kan innta den, hun holder opp å spise, og blir stadig mer hysterisk. En dag får hun (sin første?) menstruasjon, og må avfinne seg med at det ikke finnes noe barn i magen hennes. Men hun gir seg ikke så lett. En selvforskyldt skade fører til at hun får en kraftig betennelse i leggen som eser ut. Der inne ligger barnet, tenker hun henrykt, og nå kan vanviddet som griper tak i henne ikke lenger stanses verken av leger eller domstoler.

Buelens Paulina har latt seg inspirere av livet til den nye verdens første helgen, den Hellige Rosa av Lima i Peru. Hun døde i 1617, 31 år gammel, og ble kanonisert allerede i 1671. Sancta Rosa levde et ytterst asketisk liv. Ifølge Wikipedia viste hun «allerede som barn en utrolig evne til å lide i stillhet. Da hun skadet en finger så hardt at den måtte amputeres, kom det ikke en lyd over hennes lepper selv om det på den tiden ikke fantes bedøvelse». Hun tillot seg ikke å spise annet enn brød og vann, hun var selvskader og trodde fullt og fast på at veien til Guds nåde gikk gjennom lidelsen: «Vi må godta stadig flere lidelser for å nå fram til det guddommelige, til æren som Guds barn er blitt lovet, og til sjelens lykksalighet», er et av utsagnene hun har etterlatt seg. Som sin navnesøster i stykket, bar hun «et tønnebånd med torner rundt hodet for alltid å minnes Kristi lidelser».

Likhetspunktene mellom Den hellige Rosa og den unge kvinnen i Endless Medication er mange. Men det betyr ikke at Buelens Paulina har grepet fatt i sider ved kvinnens psyke som ikke lenger finnes i dagens sekulariserte samfunn. Den overdådige og groteske oppsetningen skjuler en riktignok teatral, men like fullt ubehagelig skarp utlevering av enkelte elementer i kvinnerollen. Og det er ennå ikke gått 50 år siden en ung jente her hjemme en høst rømte til skogs og ble borte i flere måneder fordi hun ble livredd for hva som kunne ha forårsaket hennes første mens. Det er ellers nok å nevne at spisevegring, av og til livstruende anoreksi, er stadig mer utbredt blant unge kvinner. Så Buelens Paulinas skrekkhistorie om unge kvinner, pervertert eros og sinnssykdom er dessverre fremdeles sørgelig aktuell. Så aktuell at mange unge jenter burde få se Endless Medication i skoletiden. Forestillingen varer dessuten akkurat en skoletime.

I denne engelske versjonen av Endless Medication har Marijs Boulogne, den ene av stykkets «forfattere», fått med seg den kjente flamske skuespilleren Sara de Boschere, og med en sann overflod av realistiske detaljer – her bør man ikke være for prippen av seg – skildrer de to den forskrudde ungjentas vei inn i den totale psykosen. Sara de Bosschere er den lidende Rosa, mens Marijs Boulogne sjarmerer som hennes livskraftige og humørfylte kommentator og kompanjong. Dermed blir det totale kvinnebildet i Endless Medication til syvende og sist ganske balansert, dette understrekes av de tørrvittige replikkene. I forestillingen representerer Gud den absolutte makten som styrer kvinnens skjebne og velsigner utviklingen, mens det i dagens samfunn er helt andre instanser som stiller krav til kvinnen. Men er ikke nettopp «endeløs medisinering» også i dag en sørgelig ban

Publisert: 31.01.09 av IdaLou Larsen

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!