Sartre i eget helvete
Black Box Teater: Fiksdal/Lie: PresentENDing
Konsept Fiksdal/Lie
Koreografi: Ingri Midgard Fiksdal
Regi/tekst: Miriam Prestøy Lie med tekster av blant andre Sartre, de Beauvoir, Bianca Bienenfeld og Noor Kamil
Scenografi: Signe Becker
Med Karl Flyman, Caisa Strømmen Røstad, Martin Lervik, Cecilia Enersen og Kristin Helgebostad
«PresentENDing» er både en vellykket feministisk hevntokt mot Sartre og en treffsikker kritikk av vår tids ekshibisjonisme.
Like før jul i fjor hadde duoen Fiksdal/Lie premiere på «Krasnoyarsk» på Det Norske Teatret. Stykket, som bygget på en enakter av Johan Harstad, var scenograf Monica Valsø Nestvolds bacheloroppgave, og til tross for enkelte svakheter, hadde den litt surrealistiske teaterleken en frodighet og en karnevalistisk lystighet som skapte nysgjerrighet for Fikdsdal/Lies framtidige prosjekter.
Nå er de her igjen, og denne gangen har de ikke tatt utgangspunkt i en ferdigskrevet tekst, oppsetningens vellykte konsept er fullt ut deres eget. På Black Box’ Store scene står en ung mann i bare underbukser. Han er skuespiller, forteller han, og karakteren han skal spille må bygges opp innenfra. I dag skal han være den franske forfatteren og dramatikeren Jean Paul Sartre, og fra de svarte strømpene til den grå dressen er alle plaggene han ifører seg valgt med omhu. I utgangspunktet ligner Karl Flyman overhodet ikke på mannen han skal framstille, men på få minutter er forvandlingen skjedd, og Jean Paul Sartre himself tar plass bak skrivebordet. Han blir ikke sittende der lenge. Året er 1980, og i beste melodramastil faller Sartre død om på gulvet. Åpningen er briljant solostunt av Karl Flyman som er utdannet fra Akademiet i Fredrikstad.
Når den eksistensialistiske filosofen nå våkner opp igjen, befinner han seg i det helvete han selv skapte i skuespillet «For lukkede dører». Det eneste han har med seg er en tom konjakkflaske og Simone de Beauvoirs Det annet kjønn, bokahan aldri orket lese mens han levde. Som skuespillets Garcin oppdager han at «helvete er de andre», og at det nettopp er de andre, her kvinnene han brukte og kastet, som til syvende og til syvende og sist avgjør hans ettermæle. Her skjer det gjennom de dramatiske høydepunktene i musikalen «PresentENDing» som Sartre ikke kan slippe unna, uansett hvor iherdig han prøver.
Fiksdal/Lies hevntokt mot Sartre er fornøyelig og veldokumentert. En gjennomgangsfigur i historien er skuespillerinnen Evelyne Rey, søsteren til Claude Lanzmann som både var Simone de Beauvoirs elsker og Sartres venn. Hun tok livet av seg 36 år gammel etter å ha stått i forhold til Sartre. Et musikal-høydepunkt er et burleskt familietablå som viser hvordan han, spesielt under krigen (og med god hjelp av Simone de Beauvoir, hvilket ikke nevnes her) temmelig perverst utnyttet tenåringsjenter.
Men parallelt med sin morsomme feministiske musikalversjon av «For lukkede dører», driver Fikdsdal/Lie, fremdeles med utgangspunkt i Sartres filosofi, også med en treffsikker samfunnskritikk som kanskje spesielt rammer dagens kvinneverden. Sartre la stor vekt på at vi på godt og vondt bare eksisterer gjennom de andres blikk, og nettopp det å bli sett blir i stadig større grad en forutsetning for et vellykket liv. Flere og flere velger å utdanne seg til dansere og skuespillere, og får de ikke dét til, kan de jo alltid prøve seg i fjernsynsuniversets utallige realityserier. Fikdsdal/Lies musikal-kontekst illustrer meget effektivt «PresentENDing»s interessante tematiske dobbelthet.
Jeg har allerede nevnt Karl Flymann. Caisa Strømmen Røstad, Kristin Helgebostad og Martin Lervik, som alle også var med i i «Krasnoyarsk», er tre allsidige, morsomme og dyktige dansere som fullt ut behersker Ingri Fiksdals ekspressive koreografi, og sammen med en glimrende Cecilie Enersen – hennes absurde hummer er et høydepunkt – gir de fart og spenst til oppsetningen, og gjør «PresentENDing» til en både meningsfylt og fornøyelig opplevelse.
Denne anmeldelsen sto i Klassekampen mandag 26. oktober
Publisert: 27.10.09
av
IdaLou Larsen
| Så hyggelig å lese at vi er av samme oppfatning! Takk for kommentar! |
| Håller fullständigt med ovanstående. PresentENDing var en strålande föreställning med både humoristiska och dramatiska sidor. Karl Flymans gestaltning av Sartre var "outstanding" Även de andra skådespelarna(dansarna)gjorde en suverän prestation. Önskar att sällskapet även kunde göra turne´i Sverige. |
